Da har jeg forlatt Nicaragua for denne gang, og sitter nå på en koselig kafé i Monteverde, Costa Rica.

Siden sist har jeg hatt eksamen, noe jeg er svært fornøyd med å ha overlevd! I tillegg har vi hatt avskjedsfest, vært i Karibien, vært på Enrique Iglesias konsert og så dratt til Costa Rica.

Eksamen gikk bra, hadde ikke så veldig store krav til meg selv, da jeg er her mest på gøy, så er fornøyd med å ha fullført! Vi hadde både en muntlig og en skriftlig eksamen, og nå holder jeg på med en hjemmeeksamen i Latin Amerika studier. Det går veldig tregt.

Et par dager etter avskjedsfesten og eksamen dro jeg og Astrid, hun jeg drar med, til Corn Island, som er en karibisk øy i Nicaragua. Der var også noen andre jenter fra studiene våres, blant annet hun ene roomien min, Sigrid. Det var helt vanvittig fint der og om noen der ute noen gang skal dra til Nicaragua, er Little Corn Island et sted jeg absolutt vil anbefale: fine strender, god mat og hyggelige folk! Det var helt fantastisk god mat på nesten alle stedene vi spiste, så det var et stort pluss. Vi solte oss, badet og spiste. Med andre ord: levde det søte, og late, liv i Karibien.

Deretter dro vil tilbake til Stillehavskysten og var to netter i Managua. Egentlig var tanken å kun være der en natt, men da jeg fant ut at Enrique Iglesias hadde konsert 1. mai, ble vi en ekstra dag. På dagtid på 1. mai dro vi på en kafé som heter La Casona Del Café. Billig kaffe og de som jobbet der var superhyggelige. Der satt vi en god stund, drakk kaffe og studerte. Egentlig studerte jeg ingenting, men benyttet sjansen til å se på The Voice og å heie på Yvonne.
Konserten var utrolig gøy! Det begynte å høljeregne en stund før han kom på scenen, så man hadde to valg: danse eller fryse. For meg var valget enkelt: danse. Siden vi har hørt sangene på repeat i tre måneder, så kunne vi, ufrivillig, veldig mange av sangene, noe som gjorde det ekstra morsomt. I tillegg elsker Latin Amerikanere Enrique, så de var jo i 100%. En tilstand som veldig fort smittet over på meg.

Etter tre gode timer med søvn, tok vi turen til Costa Rica. Vi tok Ticabus, veldig behagelig, men ganske kaldt. Har også oppdaget hvor mye jeg elsker Schengen, da grenseovergangen ikke var barebare. På ettermiddagen den 2. mai, kom vi frem til her vi er nå: Santa Elena, Monteverde. Utrolig koselig landsby, med god kaffe og fine kaféer. Vi bor på et hostell som heter Sloth Backpackers, og er superfornøyde. Utrolig hjelpsom resepsjon, god frokost og fine rom med eget bad! Etter tre måneder med kaldt vann i dusjen fikk vi endelig tatt oss en god og varm dusj, så vi er fornøyde.
Dagen etter vi ankom denne herlige landsbyen, dro vi på en kaffeplantasje. Det var ganske interessant og vi fikk se hvordan og hvor de dyrket kaffe. I tillegg fikk vi litt info om kakaobønner og sukkerrør. Høydepunktet var garantert smaksprøven på sjokoladen.
I går dro vi på ziplining. Det var utrolig kult! Det var en slags tour, hvor vi hadde 15 forskjellige ziplines. Mange av de var ganske lange. Den lengste var over 700 meter og er den lengste i hele Latin Amerika. Det var kjempegøy og enkelte steder var vi ca. 140 meter over bakken og kjørte ca. 80 km/t! Inkludert i touren var det en såkalt "Tarzan Swing", som egentlig var en gigantisk slengdisse. Den nest siste ziplinen, som var den lengste, ble kaldt "Superman", dette fordi vi måtte henge som Supermann: altså med hele fronten ned og hodet først. Det var utrolig kult og gøy, men også en smuuule skummelt.

På vei til Corn Island

Flyplassen!

På vei til Little Corn Island

En fornøyd Synne på Enrique Iglesias konsert

En busslei Synne

Kaffeplantasje

Kaffeplantasje

Så det var en aldri så liten update!
Klem til alle hjemme!

Ja, jeg er i live fortsatt! Siden sist har det skjedd en del, men har ikke fått blogget fordi jeg ikke har giddet og da jeg gadd var nettet rett og slett for dårlig. Heldigvis funket det nå, så benytter dermed sjansen.

Høydepunktet før påskeferien var gårdsbesøk. På hostellet vi bodde de første ukene var det to jenter som jobbet der som vi ble kjent med, og de inviterte oss med hjem på gården deres, men siden jeg ble syk, så kunne vi ikke bli med. Derfor tok vi det igjen nå. Det var en veldig gøy og interessant opplevelse. Først fikk vi se hjemmet deres, som var veldig enkelt, men koselig. Det var overraskende grønt "på landet", med frukt og grønt gress. Vi dro så og badet i en elv, men både meg og Sigrid (romvenninnen min som jeg dro dit med) lot være å bade. Noe veldig interessant er at de fleste lokale her bader med klær. Og da er det ikke snakk om "badeklær", men helt vanlige, bruksklær. Dette beviser jo bare at synet på nakenhet er veldig forskjellig fra vi er vant til. Etterpå ridde vi på hest og jeg kan informere om at det er det skumleste jeg har gjort på veldig lenge. Spesielt når vi dro inn på jordet der det blant annet var okser (!!!). Jeg kunne ikke annet enn å se for meg at hesten jeg satt på skulle komme i en het battle med en av oksene mens jeg satt på. Heldigvis skjedde verken det eller noe annet farlig, så egentlig var det bare unødvendig frykt. Etter å ha lekt Indiana Jones for en time, dro vi tilbake til huset deres, spiste og dro hjem.

Vi har også hatt en salsaeksamen som jeg bestod, og er dermed ikke lenger beginner med beginner-medium. Det er veldig gøy. Vi hadde også en danseoppvisning på baren Olla Quemada som jeg har nevnt tidligere. Det var veldig gøy, men en smule skummelt også. Jeg liker virkelig å danse salsa, så det er veldig kjipt at vi bare har et par ganger igjen.

Vi har også hatt påskeferie, og for den hadde vi store planer, hvor både Costa Rica og den karibiske kysten i Nicaragua kom opp. Desverre fikk vi ikke til noen av delene, men vi hadde en veldig fin påskeferie likevel. De første dagene var vi her i León, og hadde det fint! Påsken i León er veldig religiøs med prosisjoner og alt mulig. På tirsdag dro vi til en annen by, Granada. Der sov jeg og Andrea, hun ene som var med, på hotell for å unne oss litt luksus. Det var helt ubeskrivelig deilig å sove på et rom med aircondition. I Granada chillet vi for det meste, og bare nøt at vi hadde en uke fri. Vi dro på en båttur, som var en typisk båttur, bare at den var i Nicaragua og at vi fikk se aper! Det var nice. På fredagen dro vi tilbake til León, og sov der en natt før vi dro til et veldig fint sted på stranden som heter "Sufring Turtle Lodge". Det var veldig fint, til tross for at det var stappet fullt av stereotypiske backpackere og at jeg fikk, uten overdrivelse, over 100 myggstikk på den ene kvelden i var der. Jeg sluttet å telle da jeg kom til 114. Så ja. Jeg har klødd ganske mye de siste dagene.

Nå nærmer det seg eksamen og slutten på studiet, noe som er veldig rart! Skriftelig eksamen er neste fredag, så jeg begynner å bli ganske nervøs!

Bilder kommer senere, men nå skal jeg nemlig gjøre dataen klar til å se min gode venninne, Yvonne, på TV! Hun er med i The Voice, så alle sammen: følg med, og lik henne på Facebook

Ok, vi blogges (les med en ekstrem sarkasme).

EDIT: bedre sent enn aldri:

Innlegg skrevet 12.03.14

Heisann!
Nå sitter jeg klistret foran viften siden det er så varmt! Skal så klart ikke klage, men gjør det likevel. Skal snart dra for å spille fotball, men skal prøve å få skrevet ferdig dette blogginnlegget innen den tid.
Det har skjedd en hel del siden forrige innlegg, så har en hel del å skrive.

Det største som skjedde i uken etter jeg blogget sist var at vi dro til Managua for å se en konsert i Opraen med Katia Cardenal. Det er en kjent Nicaraguans sangerinne, som er veldig populær her. Hun sang viser fra en annen kjent sanger som jeg har glemt navnet på, men han er visst enda mer kjent. Jeg likte konserten svært godt, men hadde sikkert vært enda bedre om jeg forstod tekstene litt bedre.

Forrige helg dro jeg og noen andre til Managua for å tilbringe helgen der. Vi gjorde ikke så veldig mye spesielt, men var en veldig fin tur selv om. Vi dro en tur eller to på byen og gikk litt rundt på et par kjøpesentre. Det er en stor, fin by, men det som er litt spesielt er at det ikke er noe sentrum i byen, men alt er bare spredd litt rundt om kring. Man er 100% avhengig av buss, taxi eller bil. Dette er på grunn av et jordskjelv i 1972 som rev ned hele sentrummet. Siden det ikke er nok midler, har det ikke vært mulighet for å få bygget opp igjen sentrum. Vi var veldig heldige i og med at han ene vi reiste med kjenner en som bor i Managua. Han var utrolig snilt og kjørte oss rundt både her og der, så siden har var med å viste oss rundt, fikk vi et veldig fint inntrykk av byen. Hadde jeg dratt alene hadde jeg ikke funnet frem en plass (eller en plass i det hele tatt). Det var i alt en veldig vellykket helg med fine folk og fin by.

I uken var det vanlig skole: grammatikkforelesning, seminarer, latin amerika studier osv. Siden mamma har foreslått at jeg kan skrive hva jeg spiser her, tenkte jeg å gjøre det: ris og bønner, bananer, ris og bønner, kylling, ris og bønner, egg, ris og bønner, tortilla, ris og bønner. Neida, men går veldig mye i ris og/eller bønner. Pluss de andre tingene jeg skrev. Vi får veldig god mat både til frokost og til lunsj, så skal virkelig ikke klage. I går fikk vi pannekaker til frokost, og ellers får vi havregrøt, fruktsalat med granola og youghurt, omelett med ris og bønner, speilegg med ris og bønner. Ja, mye forskjellig. Til lunsj tror jeg ikke vi har fått det samme en eneste dag. Så klart er tilbehøret veldig likt, men det er alltid forskjellige varianter. Til middag er det alt fra pizza til vegetarburger, til pasta, til tradisjonell nicaraguansk mat (bønner, ris, kylling, banan i forskjellige varianter, tortilla etc). Det jeg liker aller best her nede er bønnestuing av kidneybønner med tortilla chips! Det er kjempegodt!

Denne helgen var vi i San Juan Del Sur. En backpackerby til de grader. Vi var så heldige at vi fikk sitte på med noen som skulle bort dit på grunn av en surfekonkurranse, så istedenfor å bruke 7-8 timer med buss brukte vi 5. Det ble en helt stappet bil, så var en skikkelig "nicaroadtrip". Vi valgte virkelig rett helg å dra, siden det var surfekonkurranse og alt. Vi dro torsdagen, så vi hadde hele fredagen på stranden, noe som var herlig! I León er det veldig mye bølger så det er ikke like mye bading som å bli skyldt ned av bølger her, mens i San Juan var det betydelig mindre, noe jeg satte pris på. Eneste var at det blåste veldig VELDIG mye, så man ble totalt dekket av sand om man lå seg ned på stranden lengre enn 5 min. På den positive siden så fikk vi gratis peeling.
På lørdagen gikk vi rundt i byen og så i butikker. Jeg kjøpte en veldig fin kjole på en surfebutikk. Jeg kunne høre stemmen til mamma i hodet som sa at "er det en ting du ikke trenger, så er det flere kjoler", men den var for fin til å la være igjen i butikken, så jeg MÅTTE kjøpe den. På lørdagskvelden var det også en kjempestor strandfest, som vi dro på. Det var utrolig gøy og jeg innvesterte i en spraytatovering av batman. Desverre kom den ikke levende ut av festen, så det var ekstremt kortvarig glede.
Søndag dro vi tilbake til León aka home sweet home.

Denne uken har vi hatt fieldtrip (skoletur eller noe sånt på norsk) til en annen by. Vi dro i går, og da brukte vi dagen på å besøke en klinikk for mennesker med begrenset økonomi. Der kunne de tilby både psykisk og fysisk hjelp. Det var veldig interresant å høre på de som jobbet på klinikken fortelle og å høre på de som har besøkt klinikken. Dessverre forstod jeg mindre enn jeg ikke forstod, men det jeg forstod var veldig interresant og givende.
Derretter besøkte vi noe de kaldte "comunidad" som betyr samfunn eller felleskap. Det var som et nabolagaktig område og veldig primitivt. De bodde i hus laget av blikk, hadde ikke elektrisitet og veldig begrenset med vann. De hadde veldig lite og det var en enorm kontrast til ikke bare Norge, men til León som er nabobyen og våres hjemby disse månedene. De hadde barneskole og en førskole, men ikke noe høyere. Skolene her er gratis, så det er veldig positivt. Det var utrolig givende å besøke samfunnet og man får et litt (les ganske) annet syn på hvor bra man har det selv.
I dag besøkte vi fabrikken til Flor De Caña, som er den lokale romprodusenten her i Nicaragua. Det var en guidet tur gjennom "fabrikken", men vi fikk egentlig ikke se noe av produksjonen. Vi fikk se en film som egentlig bare var en 15-minutters tv-shop reklame om hvor fantastisk denne rommen og produsenten var. Det positive var at vi fikk smake, men var litt vel tidlig med rom klokken 9 om morgenen. Det var virkelig interresant å se hvor opptatt de var av fasade og at alt skulle være perfekt. Det var nemlig ikke måte på hvor perfekt alt skulle virke, selv om det virkelig ikke er det.
Vi fikk også et foredrag fra en representant fra sukkerplantasjene på besøk i dag, men jeg var så trøtt at det var litt vanskelig å følge med, men fikk med meg det store bildet.
I morgen skal vi besøke en nicaraguansk gård. Tror det blir veldig spennende.
Nå skal jeg spille fotball og så gå å danse salsa på salsanight på en bar som heter Olla Quemada. Skal prøve å ikke la det bli alt for lenge til neste innlegg.

Managua 1:





Har ingen bilder fra andre gangen i Managua.

San Juan:

Ja, jeg er faktisk så fotogen uten å prøve :)

Det var det! Det gikk litt fort i svingene, så sorry for å ha skrevet dårlig. Håper alle har det fint der hjemme! Nå ser jeg frem til en rolig helg i León med bursdagsfeiring og strand <3